Bjørn Heger
| Bjørn Heger | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. des. 1914[1] | ||
| Død | 2. sep. 1985[1] (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege, motstandskjemper | ||
| Ektefelle | Wanda Maria Heger (1945–)[1] | ||
| Barn | Kim Heger Anders Heger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bjørn Heger (født 19. desember 1914, død 2. september 1985) var en norsk lege. Han er kjent for å ha deltatt i hjelpearbeidet for skandinaviske fanger i tysk fangenskap under andre verdenskrig som kulminerte i aksjonen med de hvite bussene.
Krigsinnsats
[rediger | rediger kilde]Da krigen brøt ut i 1940 var Bjørn Heger en ung medisinstudent. Han meldte seg raskt til motstandsarbeid, og ble en del av skiløperpatruljen i Mørkedalen. Heger ble arrestert av den tyske okkupasjonsmakten da han forsøkte å flykte over grensen til Sverige. Etter å ha sittet i flere tyske fengsler ble han sommeren 1943 overført til sivilinternering på det vilkår at han skulle arbeide i Leipzig på et sykehus for østeuropeere. Etter at Leipzig var ødelagt av bombing fikk Bjørn Heger fra nyttår 1944 bosette seg i Gross Kreutz. På godset Gross Kreutz i Sachsenhausen var det også andre som var internert, blant andre Johan Bernhard Hjort og hans familie. Familien Hjort hadde mange fremstående tyske slektninger og satt internert på slottet Groß Kreutz der de beveget seg ganske fritt og kunne blant annet besøke norske fanger i blant annet Sachsenhausen. De skaffet seg slik oversikt over mange norske fanger.[2] Bjørn Heger var en av de første norske fangene som Wanda Hjort møtte i Tyskland.[3][4] Wanda Hjort ba om lov til å besøke rektor Didrik Arup Seip i Sachsenhausen og fikk overraskende tillatelse. I mellomtiden var Seip flyttet til fengsel ved Gestapo-hovedkvarteret i Prinz-Albrecht-Strasse der Heger slapp inn. Seip hadde blitt flyttet fra Sachsenhausen under påskudd av at han skulle gjøre vitenskapelig arbeid for Ahnenerbe. Seip informerte Wanda Hjort om at nordmannen Bjørn Heger satt i samme Gestapo-fengsel i Prinz-Albrecht-Strasse som Seip.[5][6][7]
Bjørn Heger var skeptisk til den unge norske jenten som oppsøkte ham, og han lurte på om hun var en slags spion for fienden. Wanda hadde fått tillatelse til å besøke Bjørn i fengsel og kom dit hver uke.[8][9] Han var arrestert på grensen til Sverige, under forsøk på å flykte fra Norge. Sommeren 1943 ble han frigitt fra fengselet i Prinz-Albrecht-Strasse, på betingelse av at han skulle arbeide i Leipzig på et sykehus for østeuropeere. På vei til Leipzig klarte han å komme i kontakt med Wanda, og ga utfyllende informasjon om forholdene i fengselet og i Sachsenhausen, samt om hvor han var på vei. Etter at Leipzig var ødelagt av bombing bosatte Bjørn Heger seg 6. januar 1944 i Groß Kreutz. Der ble han en viktig bidragsyter til fangearbeidet.[10][5][11]
På Gross Kreutz ble Bjørn Heger involvert i familien Hjorts og andres arbeid for å hjelpe fanger i de tyske konsentrasjonsleirene. Til Gross Kreutz var Didrik Arup Seip kommet tidligere.[12]
De hvite bussene
[rediger | rediger kilde]
Da krigen nærmet seg slutten var det en reell frykt for at fangene i konsentrasjonsleirene ville bli likvidert, og både i London og i Stockholm vurderte en tiltak for å redde ut fanger. De allierte ville ha samlede tiltak for alle fangene, mens miljøet i Gross Kreutz var redd for at dette kunne føre til at hjelpen kom for sent. Gjennom aktiv korrespondanse bidro miljøet både med faktainformasjon og med sin vurdering av situasjonen. Wanda Heger hadde også et møte med grev Folke Bernadotte i Berlin.
Grev Bernadotte greide i første omgang å oppnå at alle nordmenn og dansker i tysk fangenskap skulle samles i en leir, Neuengamme. Ideen til dette kom fra Bjørn Heger.[12] Redningsaksjonen ble gjennomført i regi av svensk Røde Kors, og aksjonen er i ettertid omtalt som De hvite bussene. Et stort antall kjøretøy malt hvite med Røde Kors-merker ble brukt til å samle fanger og transportere disse til Neuengamme. Navnelisten fra Gross Kreutz spilte en stor rolle i oppsamlingen av fanger. Både Wanda og Bjørn tok aktiv del i å lete opp fanger og sørge for at de kom med i transporten. Om lag 6000 norske og danske fanger ble i løpet av mars og april 1945 samlet i Neuengamme.
Fra Neuengamme ble de norske fangene transportert til Ramlösa i Sverige.
Krigsavslutning
[rediger | rediger kilde]Etter fredsslutningen våren 1945 giftet Bjørn Heger seg med Wanda Hjort. De ble værende en stund på tysk jord for å fortsette sitt hjelpearbeid. Wanda Heger arbeidet i Norwegian Relief Corps i Tyskland, med løytnants grad. Otto Ruge overbeviste Johan Bernhard Hjort om å bli værende i Groß Kreutz så lenge som mulig fordi Ruge mente det var svært nyttig å ha nordmenn i nærheten av Berlin når det tyske sammenbruddet kom.[13] Oppgaven var å finne gjenværende norske fanger som ennå var igjen i Tyskland, og å få disse hjem.[14] Repatrieringsarbeidet ble ledet av offiseren Bulukin som var forbindelsesoffiser til det allierte hovedkvarteret.[13] Heger og Johan Hjort flyttet fra Berlin til Hamburg for å bistå i arbeidet der. De norske offiserene var ikke omfattet av Bernadottes aksjon med de hvite bussene.[15]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Høsten 1945 reiste Wanda og Bjørn Heger selv hjem til Norge. Bjørn Heger fullførte medisinstudiet og begynte å praktisere som lege, først som distriktslege i Nordland.[16] Under fengselsoppholdene hadde han pådratt seg tuberkulose, og han var plaget av dette i årene etter krigen.
Bjørn og Wanda Heger fikk seks barn. Forfatteren Anders Heger og tingrettsdommer Kim Heger er blant disse.
Ordener og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]I 1985 ble han og hustruen Wanda utnevnt til ridder af 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats under krigen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Menneskerettsadvokaten. Aftenposten, 21.01.1984
- ^ «Heger, Bjørn». Studentene fra 1933. 1958. s. 139.
- ^ de Figuereido, Ivo (2002) Fri mann Johan Bernhard Hjort - en dannelseshistorie. Aschehoug. ISBN 9788203222917
- ^ a b Ottosen 1998, s. 60.
- ^ Seip 1946, s. 514.
- ^ Ottosen, Kristian (1995). Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45. Aschehoug. ISBN 8203260756.
- ^ Ottosen 1998, s. 58-59.
- ^ Heger, Wanda (1995). Hver fredag foran porten. Oslo: Gyldendal. s. 9, 21, 25. ISBN 8205229872.
- ^ Aftenposten 29. september 1945.
- ^ Seip 1946, s. 519.
- ^ a b Scharffenberg, Johan (1869-1965) (1958). Folke Bernadotte og det svenske redningskorps 1945: Trevor-Ropers angrep på Bernadotte. Oslo: Tanum.
- ^ a b Ottosen, Kristian (1998). Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203223044.
- ^ Ottosen, Kristian (1921-2006) (1995). Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203260756.
- ^ Vogt-Svendsen, Conrad (1972). Med Guds ord i fiendeland: fra Sjømannskirken i Hamburg 1940-45. [Oslo?]: Norsk kunstforlag. ISBN 8290069073.
- ^ «Mitt liv: Wanda Heger». NRK TV (på norsk). 20. februar 2017. Besøkt 20. februar 2017. «No. dokumentarserie. Wanda Heger døde 27. januar i år, 96 år gammel. Under krigen delte hun ut matpakker til norske fanger utenfor Sachsenhausen. Familien hennes var blitt landsforvist etter at faren brøt med NS og Quisling og kritiserte okkupasjonsmakten. Wanda samlet navn på tusenvis av norske fanger i tyske konsentrasjonsleirer. Navnelistene ble avgjørende for arbeidet med å finne dem igjen i krigens kaotiske sluttfase. Blant fangene var også Wandas framtidige mann, medisinstudenten Bjørn Heger. Fire måneder før hun døde, fortalte Wanda Heger sin fantastiske historie til Kjell Pihlstrøm. (2:8)»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Heger, Wanda (1984). Hver fredag foran porten. Gyldendal. ISBN 8205149372.. Boka er gjenutgitt i 1995 og 2005.
- Ottosen, Kristian (1998). Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203223044.
- Seip, Didrik Arup (1946). Hjemme og i fiendeland: 1940-45. Oslo: Gyldendal.